Psykiske prøvelser

LEDER: I noen kristne miljøer har budskapet vært at kristne ikke trenger å være syke eller ha andre vanskeligheter. Alt vil ordne seg så lenge man har stor nok tro.

Heldigvis har forkynnelsen rundt på bedehusene i Norge stort sett vært annerledes. Riktignok tror vi at Gud kan helbrede – både ved hjelp av leger og på uforklarlig vis – men det er først når Gud skaper en ny himmel og en ny jord at all sykdom og alle vanskeligheter blir borte. Kan vi tenke at kristne heller ikke kan regne med å være fritatt for psykiske lidelser?

Prøvelser fra Gud? En type lidelser er det opplagt at kristne må være forberedt på, nemlig forfølgelse. «Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere», sier Jesus i Johannes 15,20. Jakob sier det enda sterkere: «Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser», skriver Jakob (1,2). Så er det opplagt at dette ikke gjelder for enhver lidelse. Det forklarer Peter: «For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.» (1 Pet 4, 15–16).

Hva så med sykdom? Kan sykdom være noe Gud kan bruke, eller i det minste tillate? Jeg tror svaret er ja. Tror vi at Gud kan tukte oss (se f.eks. Hebr 12,5–11), er det urimelig å fastslå at han ikke kan bruke sykdom. I tillegg kommer de interessante ordene fra Paulus om at han fikk «en torn i kjødet» (2 Kor 12,7). Selve formuleringen tyder på at det var snakk om en eller annen fysisk svakhet eller sykdom. Av teksten forstår vi også at Gud mente at plagene førte til noe positivt. Hans ord til Paulus var: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet». Vi mennesker kan være skrøpelige på ulike måter. Og hvem har rett til å si at psykiske plager ikke kan være en «torn i kjødet»?

Unødvendig skille. For noen uker siden døde min mor. Da blir det litt enklere å skrive om hennes psykiske lidelse. Som ungdom opplevde jeg flere ganger å ha en svært deprimert mor. I korte perioder var hun også innlagt på en psykiatrisk avdeling. Situasjonen var selvsagt krevende, ikke minst fordi psykisk sykdom er mindre håndfast enn mange fysiske lidelser. Likevel er det unødvendig å skille skarpt mellom psykisk sykdom og andre sykdommer. Og som kristne bør vi, uansett hvilke plager vi opplever, søke til Gud – og be om trøst, kraft og styrke. Da kan vi kanskje si som Paulus gjorde: «For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» (2 Kor 12,10)