Fotball er ukas høydepunkt

UTSENDINGEN: Bli bedre kjent med Steffen i Indonesia

Navn: Steffen Pedersen Dyve

Hvor: Medan Indonesia

Alder: 30 år

Hovedoppgaver: Leder for Kirkepartnerskapet, og er med i barnearbeidet

Sivilstand: Gift

– Hvor lenge har du bodd i Indonesia?

–  Vi reiste fra Norge fredag den 13.  oktober 2017 og bodde syv måneder i Bandung hvor vi lærte språk før vi flyttet til Medan mai 2018.

 – Hvorfor flyttet du til Indonesia?

 – Fordi Jesus forandret livet mitt da jeg ble kristen som 18-åring, og jeg har siden den dagen vært klar på at jeg vil og må ut å fortelle om ham.  Livet er ikke lett selv om man blir kristen, men livet er likevel noe helt fantastisk og trygt når man har Jesus på laget. Jeg møtte Marthe i Bergen for åtte år siden, og vi gikk ganske raskt til NLM og lurte på om de kunne sende oss ut. Vi stilte oss helt åpne for hvor og la valget i Guds hender.

 – Hva er de største forskjellene på Indonesia og Norge?

 –  De har ikke wienerpølser.  Pluss at det er utrolig varmt og folk over alt!  Jesus er den samme!

– Hva holder du på med denne uka?

 – Etter å ha hatt besøk av Fjellhaug-elever forrige uke har denne uka vært travel med møter sammen med lokale ansatte om de ulike prosjektene vi har, samt med samarbeidskirker. Jeg er på et barnehjem hver torsdag og spiller fotball, det er høydepunktet og bonusen i en uke der det er litt for mye kontor for en dyslektiker.

– Hva er planene framover?

 – Å fortsette jobben med prosjektene vi er i gang med, samt et nytt spennende prosjekt som vi håper er i gang før sommeren!

– Hva pleier du å gjøre når du skal slappe av?

– Være sammen med barna mine og spille Playstation. Er ikke en lesehest og strikke kan jeg heller ikke!

 – Er det et bielvers du er spesielt glad i?

  Mange, men i det siste har jeg lest mye i 1. Peters brev, og har lest flere av kapitlene flere ganger. Det brevet har vært litt viktig og godt for meg i den siste tiden!

– Er det noe som har gledet deg spesielt i det siste?

 – Det var ikke så gøy å bli tretti og United gjør ikke en bra sesong, men jeg gleder meg over at språket kommer mer og mer. Og så liker jeg å være sammen med Indonesiske venner på fritiden der man kan le og vitse sammen – og ikke bare snakke om mat og kultur!